| <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?> |
| |
| <!-- example for a simple fo file. At the beginning the page layout is set. |
| Below fo:root there is always |
| - a single fo:layout-master-set which defines one or more page layouts |
| - an optional fo:declarations |
| - and a sequence of one or more fo:page-sequences containing the text and formatting instructions |
| --> |
| |
| <fo:root xmlns:fo="http://www.w3.org/1999/XSL/Format"> |
| |
| <fo:layout-master-set> |
| <!-- fo:layout-master-set defines in its children the page layout: |
| the pagination and layout specifications |
| - page-masters: have the role of describing the intended subdivisions |
| of a page and the geometry of these subdivisions |
| In this case there is only a simple-page-master which defines the |
| layout for all pages of the text |
| --> |
| <!-- layout information --> |
| <fo:simple-page-master master-name="simple" |
| page-height="29.7cm" |
| page-width="21cm" |
| margin-top="1cm" |
| margin-bottom="2cm" |
| margin-left="7cm" |
| margin-right="3cm"> |
| <fo:region-body margin-top="3cm"/> |
| <fo:region-before extent="3cm"/> |
| <fo:region-after extent="1.5cm"/> |
| </fo:simple-page-master> |
| </fo:layout-master-set> |
| <!-- end: defines page layout --> |
| |
| |
| <!-- start page-sequence |
| here comes the text (contained in flow objects) |
| the page-sequence can contain different fo:flows |
| the attribute value of master-name refers to the page layout |
| which is to be used to layout the text contained in this |
| page-sequence--> |
| <fo:page-sequence master-reference="simple"> |
| |
| <!-- start fo:flow |
| each flow is targeted |
| at one (and only one) of the following: |
| xsl-region-body (usually: normal text) |
| xsl-region-before (usually: header) |
| xsl-region-after (usually: footer) |
| xsl-region-start (usually: left margin) |
| xsl-region-end (usually: right margin) |
| ['usually' applies here to languages with left-right and top-down |
| writing direction like English] |
| in this case there is only one target: xsl-region-body |
| --> |
| <fo:flow flow-name="xsl-region-body" |
| text-align="justify"> |
| |
| <!-- each paragraph is encapsulated in a block element |
| the attributes of the block define |
| font-family and size, line-heigth etc. --> |
| |
| <!-- this defines a title --> |
| <fo:block font-size="18pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="24pt" |
| space-after.optimum="15pt" |
| background-color="blue" |
| color="white" |
| text-align="center" |
| padding-top="3pt"> |
| Hyphenation tests |
| </fo:block> |
| |
| <!-- this defines a title --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="12pt" |
| background-color="blue" |
| color="white" |
| text-align="start"> |
| US English |
| </fo:block> |
| |
| <!-- Normal text --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="15pt" |
| space-after.optimum="3pt" |
| text-align="justify" |
| language="en" |
| country="US" |
| hyphenate="true" |
| hyphenation-push-character-count="2" |
| hyphenation-remain-character-count="2" > |
| This document has been reviewed by W3C Members and other interested parties and has been endorsed by the Director as a |
| W3C Recommendation. It is a stable document and may be used as reference material or cited as a normative reference from |
| another document. W3C's role in making the Recommendation is to draw attention to the specification and to promote its |
| widespread deployment. This enhances the functionality and interoperability of the Web. |
| </fo:block> |
| |
| <!-- Normal text --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="15pt" |
| space-after.optimum="3pt" |
| text-align="justify" |
| language="en" |
| country="US" |
| hyphenate="true" |
| hyphenation-push-character-count="2" |
| hyphenation-remain-character-count="2" > |
| This document specifies a syntax created by subsetting an existing, widely used international text processing standard |
| (Standard Generalized Markup Language, ISO 8879:1986(E) as amended and corrected) for use on the World Wide Web. It |
| is a product of the W3C XML Activity, details of which can be found at the w3c website. A list of current W3C |
| Recommendations and other technical documents can be found there too. |
| </fo:block> |
| |
| |
| <!-- this defines a title --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="12pt" |
| background-color="blue" |
| color="white" |
| text-align="start"> |
| German |
| </fo:block> |
| |
| <!-- this defines normal text --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="15pt" |
| space-after.optimum="3pt" |
| language="de" |
| hyphenate="true" |
| hyphenation-push-character-count="2" |
| hyphenation-remain-character-count="2" > |
| 1. Warum TEI? |
| Die Verwendungszeit elektronischer Editionen wird von mehreren |
| Faktoren verkürzt: der kurzen Lebensdauer der Programme, die zu |
| ihrer Darstellung verwendet werden, der etwas längeren der |
| Betriebssysteme, unter denen die Darstellungsprogramme laufen, |
| der logischen Einrichtung des Datenträgers, auf dem sich die |
| Edition befindet, und dessen physischer Dauer. Um die besonders |
| unangenehme Abhängigkeit elektronischer Texte von bestimmten |
| Programmen und Betriebssystemen zu vermeiden, haben |
| Wissenschaftler ein Textauszeichnungssystem für philologische |
| Belange entwickelt, das nach dem Entwicklerteam "Text Encoding |
| Initiative" (TEI) genannt wird (1). |
| </fo:block> |
| |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="15pt" |
| space-after.optimum="3pt" |
| language="de" |
| hyphenate="true"> |
| Das Auszeichnungssystem TEI ist eine Anwendung der Metasprache |
| zur Beschreibung programmunabhängiger Auszeichnungssysteme SGML |
| (Standard Generalized Markup Language), so wie auch HTML, mit |
| dem die meisten Texte des Internets zur Zeit ausgezeichnet |
| sind, eine Anwendung von SGML ist. Daten, die entsprechend den |
| TEI-Richtlinien ausgezeichnet worden sind, können also mit |
| jedem Programm, das SGML-Daten verarbeiten kann, dargestellt, |
| umgewandelt oder durchsucht werden. (2) |
| </fo:block> |
| |
| <!-- this defines normal text --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="15pt" |
| space-after.optimum="3pt" |
| language="de" |
| hyphenate="true"> |
| |
| Verwendet wurde für die Auszeichnung 'teilite', das eine |
| Teilmenge des gesamten Auszeichnungssystems TEI bietet, aber |
| auf einige der komplexeren Merkmale verzichtet und deshalb auch |
| eine einfache Konvertierung der Daten zu neueren Metasprachen |
| für Auszeichnungssysteme wie XML, einer Teilmenge von SGML, |
| ermöglicht. |
| SGML-Programme mit der Leistungsfähigkeit von Folio Views sind |
| z.Zt. noch relativ teuer, daher wurde für die vorliegende |
| Edition der Weg gewählt, den Text doppelt auf die CD zu legen: |
| Einmal für die sofortige Nutzung mit einer komfortablen |
| Oberfläche und einmal ohne Software in einem Format, das seine |
| langfristige Verwendbarkeit garantiert. |
| Das Nachstehende soll einige Hinweise zur Einrichtung der TEI- |
| Dateien geben, um deren weitere Verwendung zu erleichtern. |
| </fo:block> |
| |
| |
| |
| <!-- Finnish example sent in by Jarno Elovirta --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="12pt" |
| background-color="blue" |
| color="white" |
| text-align="start"> |
| Finnish |
| </fo:block> |
| |
| <fo:block language="fi" |
| hyphenate="true"> |
| <fo:block font-weight="bold">Internet - tuo kaiken pahan lähde?</fo:block> |
| <fo:block>Internet on saanut nauttia lähes täydellisestä sananvapaudesta koko |
| olemassaolonsa ajan. Parin viimeiksi kuluneen vuoden aikana on kuitenkin |
| julkisuudessa keskusteltu ahkerasti sen rajoittamisesta. Muutamat ilmaista |
| kotisivutilaa tarjoavat palvelut ovatkin jo kieltäneet esimerkiksi natsimia |
| kannattavien sivujen ylläpidon.</fo:block> <fo:block>Astetta pahempaan |
| suuntaan ollaan kuitenkin menossa. Nettihuutokaupoissa tarjotaan kaikkea |
| ihmiselimistä lähtien ja itsemurhiin etsitään avustajia itsemurhia suosivilta |
| nettisivustoilta. Etelä-Koreassa poliisi on pidättänyt 20-vuotiaan miehen, |
| jota epäillään ns. netti-itsemurhassa avustamisesta. Mies oli luvannut noin |
| 4000 dollarin korvausta vastaan kuristaa 23-vuotiaan naisen kuoliaaksi. Nainen |
| tuli kuitenkin viime hetkellä toisiin ajatuksiin. Mies väittää kyseessä olleen |
| pelkän vitsin. Viime kuussa Etelä-Koreassa kaksi opiskelijaa myrkytti itsensä |
| netistä löytämiensä ohjeiden avulla.</fo:block> <fo:block>FBI puolestaan |
| tutkii tapausta, jossa äiti oli myynyt kaksostytöt adoptoitavaksi korkeinta |
| tarjousta vastaan nettihuutokaupalla. Tytöt myytiin ensin Kaliforniaan Allenin |
| pariskunnalle, josta äiti kuitenkin kävi ryöstämässä lapset, sillä |
| englantilainen Kilshawin pariskunta oli tarjonnut tytöistä tuplasumman. |
| Kilshawit kuljettivat lapset Englantiin ja nyt tyttöjen perässä ovat sekä |
| kahdet adoptiovanhemmat että iso liuta eri viranomaistahoja. Myös |
| Iso-Britannian pääministeri Tony Blair on pitänyt lehdistötilaisuuden |
| aiheeseen liittyen. Lue juttu.</fo:block> <fo:block>K2, 23:10. Lähde: |
| Newsbytes | 5 kommenttia</fo:block> <fo:block font-weight="bold">Mato ryömii |
| Linux-palvelimiin</fo:block> <fo:block>Internetissä leviää Ramen nimellä |
| tunnettu mato, joka ilmeisesti hyödyntää kahta tunnettua tietoturva-aukkoa Red |
| Hat Linuxin 6.2 ja 7.0 versioissa esiintyvissä wu-ftpd ja RPC.statd |
| -ohjelmissa. Jos mato pääsee sisään järjestelmään, se korvaa palvelimella |
| sijaitsevan HTML-pääsivun tekstillä, jossa kerrotaan hakkereiden pitävän |
| nuudeleista. Madon on todettu leviävän erittäin nopeasti, sillä jos kaistaa |
| riittää se pystyy skannaamaan jopa kaksi B-luokan verkkoa 15 minuutissa. Madon |
| ei ole todettu avaavan palvelimiin takaovia, joiden kautta madon kirjoittaja |
| pääsisi sisään järjestelmään. Lue juttu</fo:block> <fo:block>oma, 20:48. |
| Lähde: ZDNet | 6 kommenttia</fo:block> <fo:block font-weight="bold">Macromedia |
| ja Allaire yhdistyvät</fo:block> <fo:block>Macromedian ja Allairen |
| julkaisemissa lehdistötiedotteissa kerrotaan yhtiöiden |
| yhdistymissuunnitelmista. Macromedialle yrityskauppa maksaa noin 2,2 miljardia |
| markkaa. Uuden yhdistyneen yrityksen nimenä säilyy Macromedia ja sen johdossa |
| jatkaa Macromedian nykyinen toimitusjohtaja Rob Burgess. Yrityksen tuotteisiin |
| lukeutuvat mm. Macromedia Dreamweaver, Macromedia Flash, Allaire ColdFusion ja |
| Allaire JRun. Lue juttu.</fo:block> |
| </fo:block> |
| |
| <!-- Italian example sent in by Stéphane Bline--> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="12pt" |
| background-color="blue" |
| color="white" |
| text-align="start"> |
| Italian |
| </fo:block> |
| |
| <fo:block language="it" |
| hyphenate="true"> |
| <fo:block |
| space-before.optimum="0.6em" space-before.minimum="0.4em" |
| space-before.maximum="0.8em">Un'applicazione di servizio consiste nell'utilizzo |
| di applicazioni nell'ambito aziendale, senza procedere ad installazioni locali. |
| L'applicazione ha la particolaritàdi essere ospitata "in-house" tramite |
| Intranet o presso un fornitore esterno di applicazioni di servizi (ASP, acronimo |
| di Application Service Provider) e di transitare grazie al protocollo di |
| Internet. Intermediario eventuale tra l'editore di software e il cliente che |
| desidera utilizzarli, il provider permette agli utenti di accedere ai vari |
| programmi, previo contratto d'abbonamento.</fo:block> <fo:block |
| space-before.optimum="0.6em" space-before.minimum="0.4em" |
| space-before.maximum="0.8em">L'utilizzazione in linea rende automatica la |
| manutenzione e l'aggiornamento delle applicazioni. A partire da una semplice |
| interfaccia Web installata su un thin client, l'utente può accedere via |
| Internet o Intranet all'insieme delle applicazioni attraverso il proprio account |
| personale e dedicarsi all'utilizzazione approfondita delle applicazioni |
| professionali.</fo:block> <fo:block font-weight="bold" |
| space-after.optimum="6pt">Esempio 1.1. Esempio di applicazione di |
| servizio</fo:block> <fo:block space-before.optimum="0.6em" |
| space-before.minimum="0.4em" space-before.maximum="0.8em">Si prenda il caso di |
| una societàA che desidera ottimizzare la comunicazione interna e la |
| condivisione delle informazioni. Un fornitore di applicazioni di servizio |
| potràrispondere rapidamente a questa aspettativa. Inoltre, potràproporre |
| servizi complementari che permettono di proteggere i dati di A. Dopo aver |
| studiato l'offerta, un responsabile della società firma con il fornitore B un |
| contratto d'abbonamento a un'applicazione di servizio perfettamente adattata. Le |
| società e B scambiano informazioni relative all'utilizzo online di questa |
| applicazione, come il costo del servizio, le modalitàdi pagamento e la gestione |
| degli account utente come i profili.</fo:block> </fo:block> |
| |
| |
| <!-- this defines a title --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="12pt" |
| background-color="blue" |
| color="white" |
| text-align="start"> |
| Danish |
| </fo:block> |
| <fo:block language="da" |
| hyphenate="true"> |
| Bekendtgørelsen har som udkast været |
| notificeret i overensstemmelse med Europa-parlamentets og Rådets direktiv |
| 98/34/EF (Informationsproceduredirektivet), som senest ændret ved direktiv |
| 98/48/EF. Bekendtgørelsen indeholder bestemmelser der gennemfører dele af |
| Rådets direktiv 89/677/EØF (EF-tidende L 398 s. 19). |
| </fo:block> |
| |
| <fo:block language="da" |
| hyphenate="true"> |
| Bekendtgørelsens regler hindrer |
| ikke import, salg og anvendelse af produkter, der på tidspunktet for |
| bekendtgørelsens ikrafttræden er reguleret i medfør af anden lovgivning, |
| der implementerer EU-direktiver, samt anden lovgivning i øvrigt, herunder |
| bl.a. bekendtgørelse nr. 807 af 2. december 1986 om |
| begrænsning af motorbenzins indhold af blyforbindelser og benzen. |
| </fo:block> |
| <fo:block language="da" |
| hyphenate="true"> |
| Import og salg af produkter, der |
| indeholder kemiske forbindelser af bly, er forbudt fra 1. marts 2001. |
| Uanset forbudet i stk. |
| 1 er import og salg af produkter, der indeholder kemiske forbindelser af |
| bly, fortsat tilladt for de produktkategorier, som er nævnt i bilag |
| 1 til denne bekendtgørelse, indtil de i bilaget anførte |
| tidspunkter. |
| </fo:block> |
| |
| |
| <!-- this defines a title --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="12pt" |
| background-color="blue" |
| color="white" |
| text-align="start"> |
| Norwegian |
| </fo:block> |
| |
| <!-- this defines normal text --> |
| <fo:block font-size="12pt" |
| font-family="sans-serif" |
| line-height="15pt" |
| space-after.optimum="3pt" |
| language="no" |
| hyphenate="true"> |
| |
| <fo:block> |
| Av forståelige grunner har året 1814 vært av de mest omdiskuterte i norsk historieforskning. |
| Med denne bibliografien vil man for første gang få en samlet oversikt over den viktigste |
| historiske litteraturen omkring dette året og dets mangslungne begivenheter. Likevel har det |
| vært en tilnærmet umulig oppgave å få med absolutt alt som er skrevet om Riksforsamlingen og |
| Grunnloven i monografier, erindringsverker, bygdebøker, brevsamlinger, tidsskrifter og |
| aviser helt fra 1814 og til i dag. Bibliografien er et forsøk på å samle de viktigste |
| arbeider om 1814 som kan være av interesse både for forskere og for et bredt |
| historieinteressert publikum. I denne korte historiografien vil det bli gjort rede for |
| hvordan dette spennende året er blitt forstått og fortolket av norske og nordiske |
| historikere gjennom fem ulike tidsepoker. |
| </fo:block> |
| <fo:block> |
| Litteraturen om 1814 kan klassifiseres på flere måter. Grovt sett går det et skille mellom |
| tre genrer: historiske oversiktsverker, historiske spesialstudier, erindringer og dagbøker |
| og kilde- og dokumentutgivelser. Av oversiktsverker peker de store Norgeshistoriene seg ut |
| med sin relativt omfattende behandling av 1814: Nevnes kan |
| <fo:inline font-style="italic">Norges historie fremstillet for |
| det norske folk</fo:inline>, bd. VI.1 (1913), |
| <fo:inline font-style="italic">Det norske folks liv og historie</fo:inline> bd. VII (1933), |
| <fo:inline font-style="italic">Vårt folks historie</fo:inline> bd. 6 (1964), |
| <fo:inline font-style="italic">Cappelens Norges historie</fo:inline> bd. 9 (1978) og |
| <fo:inline font-style="italic">Aschehougs Norgeshistorie</fo:inline> bd. 7 (1996). Disse oversiktene er i vesentlig grad bygd på den omfattende |
| spesiallitteraturen i bok- eller artikkelform som har et meget vidt spenn, fra biografier |
| over lokale Eidsvollsmenn til krigshistoriske analyser av felttoget. Mye tidligere skjult |
| kunnskap er dessuten blitt hentet ut fra dagbøkene til sentrale aktører. Endelig har den |
| lange rekken av kildeutgivelser hatt stor betydning for forskningen omkring 1814 og bidratt |
| til å endre forskningsbildet flere ganger. |
| </fo:block> |
| <fo:block font-weight="bold"> |
| 1814-1864 |
| </fo:block> |
| <fo:block> |
| Det norske samfunnet etter 1814 ble rekonstruert på den nye Grunnlovens grunn, og vernet om |
| den stod sentralt i den politiske kampen de neste 25 årene. Til tross for dette må man kunne |
| si at dokumentasjonen av hva som egentlig hadde skjedd i 1814 i mange år forble temmelig |
| beskjeden. Historiene levde, men da helst muntlig eller gjennom private brev og dagbøker. |
| Dette var kanskje en uunngåelig konsekvens av omstendighetene. Landet var fattig på kultur, |
| forleggere og historikere, og de politiske og økonomiske realiteter kalte mer på praktisk |
| fornuft enn på idealistisk pasjon. Det forekom å være en lang vei fra den nasjonale raptus |
| under de lyse vårukene på et grønnende Eidsvoll til den mer prosaiske og realpolitiske |
| aksept av union og svenskekonge i et høstlig og tåketungt Christiania. Det var den nye |
| Grunnloven av 4. november 1814 som gjaldt og regulerte det norske samfunnet, supplert av |
| Riksakten av 1815. |
| </fo:block> |
| <fo:block> |
| Riksforsamlingens forhandlinger i 1814 ble utgitt i 6 hefter allerede samme år av de valgte |
| redaktører, professor Georg Sverdrup, professor Ludvig Stoud Platou og tollprokurør |
| Christopher Omsen. At de ikke ble reprodusert i de følgende år, hadde sammenheng med den |
| svenske holdningen. Forhandlingene på det ekstraordinære Storting ble utgitt både i 1815 og |
| igjen i 1835, men Carl Johan oppfattet lenge interessen for Riksforsamlingen og 17. mai- |
| Grunnloven som en indirekte underkjenning av unionsverket og kongens politiske autoritet. |
| Etter påtrykk fra ham prøvde norske myndigheter å sette en stopper for offentlig feiring av |
| 17. mai helt frem til midten av 1830-årene. |
| </fo:block> |
| <fo:block> |
| Rimeligvis ble da forholdet til Danmark snarere enn forholdet til Sverige ett av de første |
| alvorlige stridsspørsmål i perioden. Presten og Eidsvollsmannen Nicolai Wergeland ble |
| beryktet for den danskfiendtlige og unionsvennlige posisjon han inntok i boken |
| <fo:inline font-style="italic">En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge |
| </fo:inline> (anonymt, 1816) som |
| fulgte nasjonalhistorien helt opp til Kielfreden. Skriftet vakte debatt og kraftige |
| reaksjoner ikke minst blant det gamle selvstendighetsparti. Blant annet publiserte Christian |
| Magnus Falsen to motskrifter i 1817. Falsen prøvde også å popularisere Grunnlovens innhold |
| for den mindre "oplyste" borgerklasse og allmue gjennom skriftet |
| <fo:inline font-style="italic">Norges Grundlov gjennemgaaet i Spørgs-maal og Svar |
| </fo:inline> (1818, forkortet versjon 1825). Men det må kunne påstås |
| at den mer detaljerte historien om grunnlovsverkets tilblivelse og første fase lenge ble |
| stående i noe av et halvmørke både for det alminnelige folk og for de nye generasjoner, og |
| at dette skyldtes den politiske situasjonen. Det var Nicolai Wergeland som leverte selve |
| pionerarbeidet blant de personlige kildesamlingene, |
| <fo:inline font-style="italic">Fortrolige Breve til en Ven, Skrevne fra |
| Eidsvold i Aaret 1814</fo:inline> (anonymt, 1830). Men det var først da det unionspolitiske klimaet |
| mildnet etter 1837 at det ble åpnet for en grundigere historisk analyse av Grunnlovens |
| forhistorie og tilblivelse. |
| </fo:block> |
| </fo:block> |
| </fo:flow> <!-- closes the flow element--> |
| </fo:page-sequence> <!-- closes the page-sequence --> |
| </fo:root> |
